Det begynte i Tanzania: Tilbake

Da jeg bodde i Tanzania, ble jeg gitt navnet Makihiyo - som visstnok var navnet på kona til en berømt Sambaa-høvding. Sambaa er stammen som begge mine vertsforeldre hører til, og er en av mer enn 120 (!) forskjellige stammer i landet. Dette viser hvilket mangfold Tanzania byr på – hver stamme har sitt eget språk, sine egne tradisjoner og sin egen musikk. Selv om folk vanligvis snakker swahili, er det vanlig å hilse på stammespråket og gjerne å putte inn noen fraser her og der. Å introdusere meg med et Sambaa-navn og å kunne litt av språket skaper alltid positive reaksjoner og har blitt en del av nøkkelen til å integreres mer i samfunnet.

Ellers er de fleste tanzanianere jeg treffer, utrolig lette å komme i kontakt med. Noe av grunnen til dette er at de rett og slett er utrolig dyktige på småprat. Dette passer veldig fint når man er ny og ennå ikke er så avansert i språket. Det er nok å utveksle noen få fraser, og etter dette trenger man ikke å gå inn i noen dyp samtale om hverandre for høflighets skyld. Da har man allerede kommet til det punktet at man bare kan henge sammen uten nødvendigvis å si så mye mer på en stund. Det er utrolig deilig!

Dette var noen lenge påbegynte tanker om hvorfor jeg har kommet til å trives så godt i Tanzania. Jeg kom tilbake hit for noen dager siden, og det har rett og slett føltes som jeg har kommet tilbake til mitt andre hjem. Folk er så utrolig sosiale, men har også en unik evne til å være direkte og åpne på en positiv måte - det kjennes ut som jeg kan miste alle skall. Bare være meg selv. For øyeblikket bor det omtrent tolv stykker hjemme. Jeg er igjen overrasket over hvor komfortabelt det kan føles når man er vant til å bo med noen få andre. Huset består fortsatt av min vertsmor og vertsfar, vertsbroren min George, min eldre vertssøster Faridah, hennes svigersøster (tror jeg), og mine to småsøsken Sylvia og Gody (som egentlig er ungene til henholdsvis Faridah og en sønn av Baba som ikke bor her). Ellers huser de sønnen til vertfaren min fra hans tidligere ekteskap, Georges søskenbarn Gody, et søskenbarn til, og i tillegg ungen til søsteren til kjæresten til George. Haha. Når jeg skriver dette ned ser jeg hvor innviklet det faktisk er. De to siste beboerne i huset er kjæresten til George og deres nyfødte sønn Travis. George ble far for to måneder siden til en utrolig skjønn gutt!

Her i huset går livet sin gang. Jeg har fått hilst på mange gode naboer og familie, og i går ble jeg også endelig gjenforent med mine kjære dansere. Det endte opp i en veldig spesiell og litt absurd opplevelse, som jeg kommer tilbake til i neste gang jeg skriver.

Jeg legger ved noen yndlingsbilder fra oppholdet mitt i Tanzania i vinter. Jeg har det helt supert, og snart kommer flere bilder fra mitt nåværende opphold!